sol substantiv
Singularis, ubestemt form | sol |
---|
Singularis, bestemt form | solen |
---|
Pluralis, ubestemt form | solar |
---|
Pluralis, bestemt form | solarna |
---|
Udtale | [soul] |
---|
Sproglig herkomst | norrønt sól, gotisk sauil, latin sol , oldnordisk |
---|
-
sol, himmellegeme
(astrologi, astronomi, kosmos, rummet, rumparlør)
eksempel
-
Nu tittar solen fram
Nu kigger solen frem
-
Solen som värmekälla
Solen som varmekilde
-
solskin
eksempel
-
solstråle, person der spreder glæde
eksempel
særlige udtryk
-
Skina som en sol
Vise stor glæde
-
Vara uppe med solen
Være tidligt oppe
-
En plats i solen
En plads i solen, et liv med succes
-
Intet (inte något) nytt under solen
Intet nyt under solen
-
Upp som en sol och ner som en pannkaka
Op som et løve, ned som et lam
-
Även solen har (sina) fläckar
Selv den bedste har sine fejl
-
Sol ute, sol inne. Sol i hjärta, sol i sinne
Sol ude, sol inde. Sol i hjertet, sol i sindet
-
Östan om sol västan om måne
Meget langt væk
|