I alt 5985 ord
kniv substantiv
Singularis, ubestemt form | kniv |
---|
Singularis, bestemt form | kniven |
---|
Pluralis, ubestemt form | knivar |
---|
Pluralis, bestemt form | knivarna |
---|
Udtale | [kniv] |
---|
Se også | dolk |
---|
-
kniv
(hjælpemidler, værktøj, maskiner m.m.)
eksempel
-
Ett matbestick består av kniv, gaffel och sked. Det kan förvaras i en knivlåda
Et spisebestik består af kniv, gaffel og ske. Det kan opbevares i en knivskuffe
-
Kniven var förr det vanligaste verktyget vid måltider. Den var spetsig och kunde användas både till att skära med och att föra maten till munnen (stoppa kniven i munnen). Gaffeln var en nymodighet som blev vanlig under 1600-talet (sextonhundra-)
Før var kniven det mest almindelige værktøj ved måltider. Den var spids og kunne bruges både til at skære med og at føre maden til munden (putte kniven i munden)
sammensatte udtryk
-
fickkniv; fällkniv; papperskniv
lommekniv; foldekniv; papirkniv
-
knivdåd; knivmord; knivöverfall
knivdrama (udåd); knivmord; knivoverfald
særlige udtryk
-
Ha kniven på strupen
Have kniven på struben, være i en presset situation
-
Ta till kniven
Gribe til kniven
-
Strid på kniven
Krig på kniven, meget hård kamp eller konkurrence
kniva verbum
Infinitiv | kniva |
---|
Præsens | knivar |
---|
Imperfektum | knivade |
---|
Participium | knivat/knivad |
---|
-
stikke med kniv (også i overført betydning)
eksempel
knivblad substantiv
Singularis, ubestemt form | knivblad |
---|
Singularis, bestemt form | knivbladet |
---|
Pluralis, ubestemt form | knivblad |
---|
Pluralis, bestemt form | knivbladen |
---|
Udtale | [kniv-blad] |
---|
-
knivsblad, skærende del af kniv
-
knivblad, klinge (om maskine)
knivhota verbum
Infinitiv | knivhota |
---|
Præsens | knivhotar |
---|
Imperfektum | knivhotade |
---|
Participium | knivhotat/knivhotad |
---|
Udtale | [kniv-houta] |
---|
-
true med kniv
knivhugg substantiv
Singularis, ubestemt form | knivhugg |
---|
Singularis, bestemt form | knivhugget |
---|
Pluralis, ubestemt form | knivhugg |
---|
Pluralis, bestemt form | knivhuggen |
---|
Udtale | [kniv-hugg] |
---|
-
knivstik
knivhugga uregelmæssigt verbum
Infinitiv | knivhugga |
---|
Præsens | knivhugger |
---|
Imperfektum | knivhögg |
---|
Participium | knivhuggit/knivhuggen/knivhugget/knivhuggna |
---|
Udtale | [kniv-hugga] |
---|
-
knivmyrde, stikke med kniv
knivig adjektiv
Grundform | knivig |
---|
Neutrum | knivigt |
---|
Pluralis | kniviga |
---|
Udtale | [kniv-ig] |
---|
-
besværlig/vanskelig (at løse)
eksempel
-
Knivig har många synonymer: svår, besvärlig, marig, kinkig, kvistig, knepig, krånglig
Svensk knivig har mange synonymer: vanskelig, besværlig, indviklet, anstrengende, knudret, svær, kompliceret
knivkastare substantiv
Singularis, ubestemt form | knivkastare |
---|
| knivkastaren/knivkastarn |
---|
| knivkastare |
---|
| knivkastarna |
---|
Udtale | [kniv-kasst-are] |
---|
-
knivkaster
(fag, profession og lign.)
eksempel
-
Jag har sett en knivkastare på cirkus som var enastående duktig, han kastade sina knivar med den allra största precision
Jeg har set en knivkaster på cirkus som var utrolig dygtig, han kastade sine knive med den allerstørste præcision
|