|
I alt 2069 ord
ordningsam adjektiv
| Grundform | ordningsam |
|---|
| Neutrum | ordningsamt |
|---|
| Pluralis | ordningsamma |
|---|
| Udtale | [orrdn-ing-samm] |
|---|
| Se også | ordentlig |
|---|
-
som holder orden
ordningsfråga substantiv
| Singularis, ubestemt form | ordningsfråga |
|---|
| Singularis, bestemt form | ordningsfrågan |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | ordningsfrågor |
|---|
| Pluralis, bestemt form | ordningsfrågorna |
|---|
| Udtale | [orrdn-ings-fråga] |
|---|
-
spørgsmål til forretningsordenen
ordningsföljd substantiv
| Singularis, ubestemt form | ordningsföljd |
|---|
| Singularis, bestemt form | ordningsföljden |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | ordningsföljder |
|---|
| Pluralis, bestemt form | ordningsföljderna |
|---|
| Udtale | [orrdn-ings-fölljd] |
|---|
-
rækkefølge
ordningsföreskrift substantiv
| Singularis, ubestemt form | ordningsföreskrift |
|---|
| Singularis, bestemt form | ordningsföreskriften |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | ordningsföreskrifter |
|---|
| Pluralis, bestemt form | ordningsföreskrifterna |
|---|
| Udtale | [orrdn-ings-före-skrifft] |
|---|
| Synonym | ordningsregel |
|---|
-
ordensregel
ordningskonsult substantiv
| Singularis, ubestemt form | ordningskonsult |
|---|
| Singularis, bestemt form | ordningskonsulten |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | ordningskonsulter |
|---|
| Pluralis, bestemt form | ordningskonsulterna |
|---|
| Udtale | [orrdn-ings-konn-sullt] |
|---|
-
person der hjælper folk med at holde orden/holde styr på tingene, rådgiver
(fag, profession og lign.)
ordningslag substantiv
| Singularis, ubestemt form | ordningslag |
|---|
| Singularis, bestemt form | ordningslagen |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | ordningslagar |
|---|
| Pluralis, bestemt form | ordningslagarna |
|---|
| Udtale | [orrdn-ings-lag] |
|---|
-
ordensregel
(jura, lov og ret)
ordningsmakt substantiv
| Singularis, ubestemt form | ordningsmakt |
|---|
| Singularis, bestemt form | ordningsmakten |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | - |
|---|
| Pluralis, bestemt form | - |
|---|
| Udtale | [orrdn-ings-makkt] |
|---|
-
ordensmagt, politi
ordningsman substantiv
| Singularis, ubestemt form | ordningsman |
|---|
| Singularis, bestemt form | ordningsmannen |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | ordningsmän |
|---|
| Pluralis, bestemt form | ordningsmännen |
|---|
| Udtale | [orrdn-ings-mann] |
|---|
| False friend | Dette ord kan let misforstås, eller betyder ikke det samme på svensk som på dansk. |
|---|
-
opsynsmand, politimand
(fag, profession og lign.)
-
ordensduks (fx i skolen)
|