I alt 2 ord
kantig adjektiv
Grundform | kantig |
---|
Neutrum | kantigt |
---|
Pluralis | kantiga |
---|
Udtale | [kannt-ig] |
---|
-
kantet, med skarpe kanter
eksempel
-
Kantiga stenar
Sten med skarpe kanter
-
firkantet, klodset, usikker
eksempel
kantighet substantiv
Singularis, ubestemt form | kantighet |
---|
Singularis, bestemt form | kantigheten |
---|
Pluralis, ubestemt form | kantigheter |
---|
Pluralis, bestemt form | kantigheterna |
---|
Udtale | [kannt-i(g)-het] |
---|
-
kantethed (om person, om form)
|