|
I alt 2793 ord
avverka verbum
| Infinitiv | avverka |
|---|
| Præsens | avverkar |
|---|
| Imperfektum | avverkade |
|---|
| Participium | avverkat/avverkad |
|---|
| Udtale | [av-värka] |
|---|
-
afslutte, gennemføre
eksempel
-
fælde, hugge træer ned
eksempel
avverkning substantiv
| Singularis, ubestemt form | avverkning |
|---|
| Singularis, bestemt form | avverkningen |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | avverkningar |
|---|
| Pluralis, bestemt form | avverkningarna |
|---|
| Udtale | [av-värk-ning] |
|---|
-
(træ)fældning, skovhugst
-
også om mængden af fældede træer
sammensatte udtryk
-
kalavverkning; plockavverkning; sökavverkning
skovningsudtryk, om erhvervsmæssig fældning af træer i skove
avvika uregelmæssigt verbum
| Infinitiv | avvika |
|---|
| Præsens | avviker |
|---|
| Imperfektum | avvek |
|---|
| Participium | avvikt/avvikit/avviken/avvikta/avvikna |
|---|
| Udtale | [av-vika] |
|---|
| Synonym | vika av |
|---|
-
være anderledes end andre
eksempel
-
flygte
eksempel
-
Två farliga interner avvek från Kumla på förmiddagen
Se også rymma, smita
To farlige indsatte flygtede fra K. i formiddags (K. er et fængsel)
-
forlade kursen, ændre retning
eksempel
avvikande adjektiv
| Grundform | avvikande |
|---|
| Neutrum | avvikande |
|---|
| Pluralis | avvikande |
|---|
| Udtale | [av-vik-ande] |
|---|
| Se også | olik, skiljaktig |
|---|
-
afvigende, som er forskellig, anderledes m.m.
eksempel
-
Ellinor har alltid en avvikande mening
E. mener altid noget andet, noget modsat
-
Avvikande tidtabeller under helgdagar och skollov
Anderledes køreplan i weekenderne og i skoleferier
avvikande substantiv
| Singularis, ubestemt form | avvikande |
|---|
| Singularis, bestemt form | avvikandet |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | avvikanden |
|---|
| Pluralis, bestemt form | avvikandena |
|---|
| Udtale | [av-vik-ande] |
|---|
-
flugt m.m.
eksempel
avvikare substantiv
| Singularis, ubestemt form | avvikare |
|---|
| Singularis, bestemt form | avvikaren/avvikarn |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | avvikare |
|---|
| Pluralis, bestemt form | avvikarna |
|---|
| Udtale | [av-vik-are] |
|---|
-
afviger, person der i sin adfærd/holdning afviger fra det normale/alment anerkendte
(hverdagssprog/slang)
eksempel
avvikelse substantiv
| Singularis, ubestemt form | avvikelse |
|---|
| Singularis, bestemt form | avvikelsen |
|---|
| Pluralis, ubestemt form | avvikelser |
|---|
| Pluralis, bestemt form | avvikelserna |
|---|
| Udtale | [av-vik-else] |
|---|
| Se også | olikhet, variation |
|---|
-
afvigelse, forskel
-
digression, kort afvigelse fra det man egentlig har til hensigt at sige
|
